KRYPTOVALUTA FORKLART PÅ VANLIG ENGELSK

Kryptovaluta er en type digital eller virtuell valuta som er utviklet for å fungere som et byttemiddel. I motsetning til tradisjonelle valutaer som britiske pund eller amerikanske dollar, er kryptovalutaer helt digitale og sikret med spesielle datateknikker kjent som *kryptografi*. Disse digitale valutaene er desentraliserte, noe som betyr at de ikke kontrolleres av myndigheter eller sentralbanker.

I stedet opererer kryptovalutaer gjennom en spesialisert teknologi kalt *blokkkjede*. En blokkjede er en offentlig, digital hovedbok som registrerer alle transaksjoner som gjøres med valutaen. Dette gjør kryptovalutatransaksjoner transparente, sikre og vanskelige å tukle med.

Kryptovalutaer nås og lagres digitalt ved hjelp av det som kalles en *digital lommebok*. Disse lommebøkene kan være apper eller maskinvareenheter som inneholder krypteringsnøklene som trengs for å sende og motta mynter.

En av de definerende egenskapene til kryptovalutaer er at de er *peer-to-peer*. Dette betyr at brukere kan sende penger direkte til hverandre på nett, hvor som helst i verden, uten en bank eller tredjeparts betalingssystem. Dette desentraliserte aspektet har gjort kryptovalutaer både innovative og kontroversielle, spesielt i finans- og regulatoriske kretser.

De fleste kryptovalutaer har begrenset tilgang, noe som gir dem potensial til å øke i verdi over tid. Andre er laget med spesifikke bruksområder i tankene, fra å kjøpe tjenester til å drive komplekse desentraliserte systemer.

På vanlig språk er kryptovaluta:

• Digital: Du kan ikke holde den i hånden.
• Desentralisert: Ingen enkelt enhet, som en regjering, kontrollerer den.
• Kryptert: Sikkerheten holdes stram ved hjelp av kompleks matematikk.
• Global: Transaksjoner kan skje på tvers av landegrenser når som helst.

Tidlige brukere så på kryptovalutaer som et alternativ til tradisjonelle pengesystemer, mens de siste årene har sett økende interesse fra både investorer og teknologiselskaper.

For å forstå hvordan kryptovaluta fungerer, hjelper det å kjenne til de grunnleggende mekanikkene bak blokkjedeteknologi og digital verdiutveksling.

Hver kryptovaluta er basert på en serie dataprogrammer som kjører på et distribuert nettverk av datamaskiner, ofte referert til som *noder*. Disse nodene vedlikeholder og validerer dataene på tvers av hele nettverket. Når en bruker ønsker å sende kryptovaluta til noen andre:

1. En transaksjonsforespørsel igangsettes.
2. Nettverket validerer transaksjonen ved hjelp av sin eksisterende registrering av oppføringer (blokkjeden).
3. Når den er validert, legges transaksjonen til en ny «blokk» med data.
4. Blokken er permanent knyttet til kjeden av tidligere transaksjoner – derav «blokkjede».

Disse blokkene er koblet sammen ved hjelp av kryptografiske algoritmer, som sikrer at hver enkelt kobles sikkert til den forrige. Denne strukturen gjør det ekstremt vanskelig å endre tidligere poster uten konsensus fra flertallet av brukerne, noe som øker sikkerheten betydelig og forhindrer svindel.

Hver transaksjon på en blokkjede er offentlig, selv om personlige identiteter er skjult av lange strenger med bokstaver og tall – dette er lommebokadressene. Selv om dette gir en viss grad av personvern, sikrer det også åpenhet fordi alle kan bekrefte transaksjonene som går gjennom systemet.

For å holde alt i gang knirkefritt og sikkert, bruker mange kryptovalutanettverk en prosess som kalles mining. I et proof-of-work-system som Bitcoins er minere individer som bruker kraftige datamaskiner til å løse komplekse matematiske problemer som validerer transaksjoner. Som belønning tjener minere nye kryptovalutatokens. Andre kryptovalutaer bruker det som kalles *proof-of-stake*, der tokeninnehavere satser myntene sine for å bekrefte transaksjoner og tjene belønninger.

Oppsummert fungerer kryptovaluta gjennom:

• Blokkkjede: Fører en kontinuerlig oppdatert transaksjonsoversikt.
• Kryptering: Sikrer data og lommebøker ved hjelp av kryptografiske nøkler.
• Konsensusmekanismer: Sørger for at alle brukere er enige om transaksjonshistorikken.
• Digitale lommebøker: Gjør det mulig for brukere å sende og motta penger sikkert.

Denne kombinasjonen av funksjoner lar kryptovalutaer fungere uten behov for tradisjonelle bankinstitusjoner eller lovlig betalingsmiddel, noe som baner vei for finansiell innovasjon og disrupsjon.

Gjennom årene har kryptovaluta vokst utover bare én digital mynt. Det er nå tusenvis av kryptovalutaer i omløp. Noen få har imidlertid blitt fremtredende på grunn av teknologien, bruken og markedsverdien. Her er viktige eksempler på store kryptovalutaer:

1. Bitcoin (BTC)

Bitcoin ble lansert i 2009 av en mystisk person eller gruppe under navnet Satoshi Nakamoto, og var den første og er fortsatt den mest kjente kryptovalutaen. Den ble opprettet som en desentralisert form for valuta som lar folk lagre og overføre verdi uten å være avhengige av banker. Bitcoin la grunnlaget for hvordan de fleste kryptovalutaer fungerer i dag, og regnes ofte som «digitalt gull» på grunn av den begrensede tilgangen på 21 millioner mynter.

2. Ethereum (ETH)

Ethereum ble opprettet i 2015 av Vitalik Buterin og et team av utviklere, og introduserte et konsept kalt «smarte kontrakter». Dette er selvutførende avtaler kodet inn i blokkjeden, som lar brukere bygge en rekke desentraliserte applikasjoner (kjent som dApps). Ethereum går utover bare å behandle transaksjoner – det er en hel plattform for blokkjedeutvikling.

3. Tether (USDT)

Tether er en stablecoin, som betyr at verdien er knyttet til verdien av en tradisjonell valuta – i dette tilfellet amerikanske dollar. Én Tether er vanligvis verdt $1, noe som gjør den nyttig for folk som ønsker fordelene med kryptovaluta (som raske transaksjoner) uten prisvolatiliteten til mynter som Bitcoin.

4. Binance Coin (BNB)

Binance Coin ble opprinnelig lansert for bruk på kryptovalutabørsen Binance, og har blitt et verktøytoken som kan brukes til å betale avgifter, delta i token-salg og få tilgang til tjenester på Binances plattform. Den inkluderer også funksjoner for «smarte kontrakter», etter den massive veksten innen desentralisert finans (DeFi).

5. Ripple (XRP)

Ripple har som mål å tilby raske og rimelige betalingsløsninger over landegrensene for banker og finansinstitusjoner. I motsetning til mange andre kryptovalutaer er ikke XRP avhengig av mining. I stedet bruker den en unik konsensusalgoritme på tvers av pålitelige validatorer for transaksjonsverifisering.

6. Cardano (ADA)

Cardano er anerkjent for sitt sterke akademiske grunnlag og er en blokkjedeplattform med fokus på bærekraft, skalerbarhet og åpenhet. Den bruker et proof-of-stake-system og har ambisiøse mål om å støtte smarte kontrakter, desentraliserte apper og løsninger for globale utfordringer.

Andre bemerkelsesverdige omtaler

• Solana (SOL): Kjent for høyhastighetstransaksjoner og lave gebyrer.
• Polkadot (DOT): Har som mål å integrere flere blokkjeder i et enkelt nettverk.
• Dogecoin (DOGE): Opprinnelig en spøk, men fikk popularitet på grunn av bred støtte fra lokalsamfunnet og kjendisanbefalinger.

Hver av disse kryptovalutaene tjener forskjellige formål, fra daglige transaksjoner til å legge til rette for smarte kontrakter eller muliggjøre rask global finansiering. Investorer og brukere velger dem basert på teknologi, nettverkseffekt og opplevd stabilitet eller nytteverdi.