Lær hva Utforsker er, hvordan den fungerer, og hvordan brukere bruker den til å navigere, administrere og samhandle med filsystemer og nettverksplasseringer.
Home
»
Kryptovaluta
»
SAFT FORKLART: HVORDAN DET FUNGERER I TOKENFINANSIERING
Forstå SAFT-rammeverket og dets rolle i innsamling av kapital gjennom kryptotokens og blokkjedeprosjekter.
Hva er en SAFT?
SAFT står for «Simple Agreement for Future Tokens» og er et juridisk rammeverk som har blitt stadig mer fremtredende innen blokkjede- og kryptovalutaområdet. SAFT, som er løst modellert etter SAFE (Simple Agreement for Future Equity), lar prosjekter, vanligvis blokkjedeoppstartsbedrifter i tidlig fase, skaffe kapital ved å love fremtidig tilgang til digitale tokens som vil bli utviklet og distribuert på et senere tidspunkt.
I kjernen er en SAFT en kontraktsmessig avtale mellom akkrediterte investorer og et selskaps eller prosjekts utviklingsteam. Investorene gir finansiering for utviklingen av nettverket eller plattformen. Til gjengjeld mottar de rettigheter til å motta tokens når systemets utvikling er fullført og tokensene er funksjonelle og brukbare, ideelt sett i et desentralisert økosystem.
SAFT-rammeverket tar sikte på å overholde amerikanske verdipapirforskrifter og andre globale standarder ved å argumentere for at selv om SAFT i seg selv er et verdipapir, kan de resulterende tokensene – når de er fullt funksjonelle og ikke primært brukes til investering – ikke være det. Dette bidrar til å skille investeringsprosessen fra tokenets endelige nytteverdi, tilfredsstiller regulatoriske bekymringer og gir større åpenhet i tokeninnsamlingsarrangementer.
Bruken av SAFT ble spesielt fremtredende etter at det amerikanske finanstilsynet (SEC) begynte å granske Initial Coin Offerings (ICOer) for potensielt brudd på verdipapirlovgivningen. Ved å bruke en SAFT forsøker prosjekter å forebygge potensielle juridiske problemer ved å overholde verdipapirforskrifter i innsamlingsfasen, og kun frigjøre tokenene når de er tilstrekkelig desentraliserte eller funksjonelle til å muligens falle utenfor SECs ansvarsområde.
SAFT-rammeverket ble introdusert i en hvitbok skrevet i samarbeid med Cooley LLP og Protocol Labs i 2017. Selv om det ikke er en perfekt eller universelt akseptert modell, gir den et viktig stillas som forsøker å beskytte både investorer og prosjekter, samtidig som den fremmer innovasjon innen blockchain-innsamling.
I hovedsak forvandler SAFT hvordan kapital samles inn i den digitale aktivaverdenen ved å gi en tydeligere regulatorisk vei fremover, om enn ofte en som fortsatt er gjenstand for debatt, tolkning og utvikling sammen med nye juridiske presedenser.
Hvordan SAFT brukes i tokenfinansiering
SAFT brukes primært i innsamlingsfasen av et blokkjede- eller kryptovalutaprosjekt, spesielt når selve tokenet ennå ikke er funksjonelt. Modellen lar utviklere sikre økonomisk støtte mens de juridisk navigerer i det komplekse regulatoriske miljøet knyttet til tokenlanseringer og verdipapirlovgivning. Slik fungerer det vanligvis:
1. Prefunksjonell tokenfase
De fleste blokkjedeprosjekter krever finansiering lenge før de har et fungerende nettverk eller en funksjonell token. I løpet av denne kritiske tidlige fasen utarbeider et utviklerteam eller et selskap en SAFT-avtale og tilbyr den til akkrediterte investorer. I bytte mot midlene sine får investorene en kontraktsmessig rett til å motta spesifikke blokkjedetokener på et senere tidspunkt – vanligvis etter fullført utvikling og nettverkslansering.
2. Regulatorisk segmentering
Hovedmålet med å bruke en SAFT er å skille selve investeringen – som anses å være et verdipapir – fra den endelige leveringen av tokens, som hevdes å ikke være verdipapirer når de er brukbare og desentraliserte. Denne segmenteringen lar utviklere søke finansiering uten å lansere eller markedsføre selve tokenet for tidlig, og dermed redusere risikoen for å komme i konflikt med regulatoriske restriksjoner.
3. Investorbeskyttelse
Siden SAFT er en kontrakt som er regulert av verdipapirlovgivning, drar investorer nytte av visse beskyttelser, inkludert avsløring av risikofaktorer, potensielle restriksjoner på videresalg og tidslinjer for tokenlevering. Dessuten inkluderer SAFT-avtaler ofte mekanismer for å refundere investorer dersom prosjektet ikke når spesifiserte utviklingsmilepæler.
4. Åpenhet og due diligence
Prosjekter som velger å skaffe midler ved hjelp av en SAFT, jobber vanligvis for å fremme åpenhet med investorer. Avtalens vilkår er vanligvis grundige og juridisk kontrollerte, og skisserer tydelige milepæler, bruk av midler og leveringsplaner for tokenene.
5. Tokengenereringshendelse (TGE)
Når prosjektet når et forhåndsdefinert utviklingsstadium – ofte referert til som Tokengenereringshendelsen (TGE) – preger prosjektet de digitale tokenene og distribuerer dem til investorer i samsvar med vilkårene i SAFT. På dette tidspunktet er tokenene ment å være funksjonelle og brukbare i økosystemet, noe som støtter argumentet om at de ikke lenger er verdipapirer i tradisjonell forstand.
6. Bruk i forskjellige jurisdiksjoner
Selv om SAFT først og fremst ble opprettet som svar på amerikanske verdipapirforskrifter, har den også blitt tatt i bruk i flere andre jurisdiksjoner. Når det er sagt, kan samsvarsstrategier variere mellom regioner, og utviklere konsulterer vanligvis juridiske spesialister for å lokalisere SAFT eller sikre at den er i samsvar med relevante lover.
Oppsummert lar bruken av en SAFT i tokenfinansiering blokkjedeprosjekter skaffe kapital på lovlig og ansvarlig vis, samtidig som det gir investorer veldokumenterte rettigheter til fremtidige tokens under regulerte forhold. Det har dermed blitt et viktig verktøy i strategier for innsamling av tokens.
Fordeler og begrensninger med SAFT
Selv om SAFT-rammeverket gir en juridisk bevisst tilnærming til tokenbasert finansiering, er det ikke uten kompleksiteter og kritikk. Å forstå fordelene og begrensningene med SAFT-er er nøkkelen til å navigere i tokenfinansiering for oppstartsbedrifter, investorer og jurister.
Fordeler med SAFT-er
- Reguleringstilpasning: SAFT-er streber etter å overholde verdipapirlovgivningen i den innledende innsamlingsfasen, noe som reduserer juridisk risiko under tidlig utvikling.
- Skill sikkerhet fra nytteverdi: Arkitekturen til en SAFT forsøker å avgrense mellom investeringskontrakter og den endelige nytteverditokenen, et skille som er nyttig for klarhet i regelverket.
- Investortillit: Akkrediterte, institusjonelle investorer er mer tilbøyelige til å engasjere seg i prosjekter som presenterer en strukturert juridisk avtale, spesielt de som gir transparente tidslinjer og beskyttelse.
- Fremmer innovasjon: For blokkjedeutviklere tillater SAFT-er tidlig innsamling uten å umiddelbart eksponere dem for kompleksiteten ved samsvar med tokenmarkedet.
- Legger til rette for ansvarlige tokenlanseringer: Via Ved fasede utrullinger og milepælsdrevne distribusjoner oppfordrer SAFT-er prosjekter til å levere funksjonell teknologi før de distribuerer tokener.
Begrensninger og utfordringer
- Ekskludering av småinvestorer: Fordi SAFT-salg ofte begrenser deltakelse til akkrediterte investorer, blir mange småinvestorer ekskludert fra muligheter i tidlig fase.
- Reguleringsmessig tvetydighet: Til tross for de beste intensjoner garanterer ikke SAFT-modellen unntak fra verdipapirforskrifter etter lansering av tokener. Regulatorer som SEC har hatt ulike synspunkter basert på en tokens praktiske bruk og desentralisering.
- Usikker tokens skjebne: Investorer kan oppleve usikkerhet angående prosjektets levedyktighet. Dersom tokenet ikke materialiserer seg eller produktet ikke blir til noe, er det risiko for økonomisk tap, selv innenfor en juridisk kontraktsmessig avtale.
- Mangel på standardisering: Det desentraliserte økosystemet har ført til inkonsekvente SAFT-maler og varierte tolkninger, noe som kan introdusere juridiske kompleksiteter eller avvik i investorenes forventninger.
- Begrenset anvendelighet: SAFT-rammeverket er utformet med tanke på amerikansk verdipapirlovgivning, men ikke alle jurisdiksjoner anerkjenner eller støtter kanskje de samme strukturene eller forutsetningene som er innebygd i modellen.
Å forstå både styrkene og ulempene ved SAFT-modellen er viktig for interessenter som ønsker å engasjere seg i tokenfinansiering på en ansvarlig måte. Prosjekter bør ikke se på SAFT-er som en universalløsning, men snarere et utgangspunkt i en bredere strategi for samsvar og investorbeskyttelse.
I et miljø der juridiske tolkninger og tekniske standarder er i kontinuerlig utvikling, er SAFT fortsatt et sentralt, men ikke ufeilbarlig verktøy i arsenalet til kryptovaluta-oppstartsbedrifter. Kontinuerlig juridisk utvikling, beste praksis i bransjen og regulatorisk veiledning vil forme dens fremtidige nytteverdi.
DU KAN OGSÅ VÆRE INTERESSERT I DETTE