PASSIV VS. AKTIV INVESTERING: HVA DU TRENGER Å VITE

Sammenligning av kostnader og gebyrer

En av de viktigste forskjellene mellom passive og aktive investeringsstrategier ligger i de tilhørende kostnadene. Å forstå hvordan disse kostnadene påvirker langsiktig porteføljeavkastning er avgjørende for investorer som ønsker å maksimere avkastningen.

Gebyrer for passive investeringer

Passive investeringsstrategier, som indeksfondinvestering eller børsnoterte fond (ETF-er), tar sikte på å gjenskape avkastningen til en markedsindeks som S&P 500 eller FTSE 100. Fordi disse fondene ikke krever konstant porteføljeforvaltning, handel eller dyp research, har de vanligvis mye lavere gebyrer. Forvaltningskostnadsforhold (MER-er) for passive fond faller ofte under 0,20 %, og noen ETF-er tilbyr gebyrer så lave som 0,03 % årlig.

I tillegg til lavere MER-er, drar passive investorer også nytte av reduserte handelskostnader. Siden passive fond bare justerer porteføljene sine som svar på indeksendringer, betyr færre handler lavere transaksjonsgebyrer og minimale skatteimplikasjoner i skattepliktige kontoer.

Gebyrer for aktiv investering

Til sammenligning innebærer aktiv investering at fondsforvaltere kontinuerlig tar beslutninger om å kjøpe eller selge verdipapirer i et forsøk på å overgå markedet. Denne intensive forvaltningen betyr høyere driftskostnader, høyere omsetning og økte handelskostnader. Aktive verdipapirfond tar vanligvis MER-er fra 0,75 % til 1,50 %, og noen når enda høyere nivåer.

Disse høyere gebyrene betyr at aktive fond må generere overskuddsavkastning bare for å gå i balanse med passive alternativer. Dessuten utløser høyere fondsomsetning ofte kapitalgevinster, noe som kan føre til ytterligere skatteforpliktelser for investorer som ikke bruker skattefordelaktige kontoer.

Kostnadspåvirkning på avkastning

Over tid øker disse kostnadsforskjellene betydelig. Tenk deg et eksempel: en investor bidrar med 10 000 pund årlig i 30 år til enten et passivt fond med et gebyr på 0,10 % eller et aktivt fond med et gebyr på 1,00 %. Forutsatt en bruttoavkastning på 7 % ender den passive investoren opp med omtrent 944 000 pund, mens den aktive investoren tjener omtrent 788 000 pund. Det er en forskjell på over 150 000 pund utelukkende på grunn av gebyrer.

Fordi kostnader er et av de få investeringselementene innenfor individuell kontroll, oppfordrer mange profesjonelle rådgivere til å minimere dem, noe som gjør passive strategier til et attraktivt langsiktig alternativ basert utelukkende på kostnadseffektivitet.

Suksessrater og avkastningsodds

En annen nøkkelfaktor som påvirker valget mellom passiv og aktiv investering er sannsynligheten for å oppnå avkastning over markedspris. Selv om noen investorer tar sikte på å «slå markedet», er det viktig å forstå oddsen for å gjøre det gjennom aktiv forvaltning for å ta en informert beslutning.

Aktiv avkastning mot referanseindekser

Til tross for appellen ved potensiell markedsslående avkastning, viser dataene konsekvent at de fleste aktive fondsforvaltere underpresterer sine referanseindekser over tid. SPIVA (S&P Indices Versus Active) Scorecard, som sporer den langsiktige avkastningen til aktivt forvaltede fond, maler et tankevekkende bilde. I følge SPIVA U.S. Year-End 2023-rapporten, over en 10-årsperiode, underpresterte omtrent 85 % av aktivt forvaltede aksjefond med stor markedspris under S&P 500.

Lignende trender er tydelige i globale markeder. I Storbritannia klarte ikke over 80 % av aktive britiske aksjefond å overgå FTSE All-Share Index over en 10-årshorisont. Konsistensen av disse resultatene på tvers av ulike markedssykluser tyder sterkt på at passive strategier gir mer pålitelige, om enn ikke-eksepsjonelle, langsiktige resultater for de fleste investorer.

Årsaker til underavkastning

Flere faktorer bidrar til den gjennomgående underavkastningen til aktive forvaltere:

• Høyere kostnader: Som diskutert tidligere, pådrar aktiv forvaltning seg større utgifter, noe som skaper en avkastningshindring før avkastningen i det hele tatt begynner å overgå referanseindeksene.
• Markedseffektivitet: I utviklede markeder gjenspeiler aksjekursene generelt all tilgjengelig informasjon. Denne realiteten gjør det vanskelig for dyktige forvaltere å finne og kapitalisere på feilprisede verdipapirer konsekvent.
• Atferdsmessige hindringer: Aktive forvaltere kan bli påvirket av psykologiske skjevheter eller institusjonelt press som fører til suboptimal beslutningstaking, som gjeting, kortsiktighet eller stildrift.

Ferdigheters og flaks rolle

Selv om en liten delmengde av aktive investorer klarer å overprestere, er det usedvanlig utfordrende å finne konsistente vinnere på forhånd. Noen overpresterer på grunn av ferdigheter, men mange gjør det på grunn av tilfeldigheter. Dessuten sliter tidligere vellykkede forvaltere ofte med å gjenskape tidligere overprestasjoner. Som nobelprisvinner Eugene Fama bemerket, er det å skille flaks fra ferdigheter i investering en av de største utfordringene både forskere og praktikere står overfor.

Forventninger til passiv avkastning

I motsetning til dette søker ikke passiv investering overprestasjon, men sikter snarere mot bred markedseksponering til minimale kostnader. Selv om den går glipp av muligheten til å slå markedet, unngår den også risikoen for å underprestere på grunn av dårlig forvalterutvalg eller overdrevne gebyrer. Passive investorer tilslutter seg derfor det sentrale prinsippet om at «du trenger ikke å slå markedet for å gjøre det bra – du trenger bare å investere effektivt i det».

I sammenheng med langsiktig aktivavekst favoriserer oddsen sterkt passiv investering som den mer pålitelige og statistisk sett overlegne tilnærmingen, spesielt for individuelle privatinvestorer.

Tidsforpliktelse og kompleksitet

Mengden tid og innsats som kreves for å implementere en valgt investeringsstrategi kan påvirke beslutningen mellom passiv og aktiv investering betydelig. Mens noen investorer liker å undersøke aksjer og spekulere i markedsretningen, foretrekker andre en praktisk tilnærming som krever minimal tilsyn.

Innsats som kreves for passiv investering

Passiv investering er synonymt med enkelhet og automatisering. Når en diversifisert portefølje er satt opp, ofte ved bruk av lavkostindeksfond eller ETF-er for aktivaallokering, er det lite krav til kontinuerlig involvering. Rebalansering med jevne mellomrom – vanligvis en eller to ganger i året – er omfanget av interaksjon som passive investorer vanligvis krever. For investorer som bruker robo-rådgivere eller administrerte plattformer, kan til og med rebalansering automatiseres fullstendig.

Dette gjør passive strategier svært egnet for travle fagfolk, nybegynnere og de som ønsker å «sette det i gang og glemme det». Tidsbehovet er minimalt etter oppsett, og den enkle implementeringen reduserer ofte det emosjonelle stresset som ofte er forbundet med aktiv markedsovervåking og justeringer.

Kompleksiteten ved aktiv investering

I sterk kontrast krever aktiv investering betydelig tid, energi og ferdigheter. Aktive investorer må kontinuerlig undersøke makroøkonomiske trender, sektorutvikling og individuelle selskaper. Daglig eller ukentlig overvåking av nyheter, resultatrapporter og tekniske diagrammer er vanligvis nødvendig for å ta informerte beslutninger. Denne arbeidsmengden intensiveres ytterligere av presset om å overgå referanseindekser.

Videre innebærer aktiv investering kompleks beslutningstaking angående:

• Valg av verdipapirer
• Inngangs- og utgangspunkter
• Strategier for risikostyring
• Posisjonsstørrelser
• Høsting av skattetap eller strategisk salg av vinnere

Denne kompleksiteten krever ofte profesjonelle forvaltere eller en betydelig personlig tidsinvestering. Feil i research eller utførelse kan påvirke avkastningen vesentlig, noe som delvis forklarer variasjonen i resultater for aktive forvaltere.

Emosjonell disiplin og atferd

Det psykologiske aspektet ved investering kan ikke ignoreres, spesielt i aktive strategier. Det er vanskeligere å forbli disiplinert under markedsvolatilitet når man er aktivt involvert i investeringsvalg. Studier av atferdsfinansiering viser at individuelle investorer ofte skader avkastningen sin ved å handle på frykt eller overmod, for eksempel ved å selge under nedgangstider eller overhandle i oppgangsmarkeder.

Passiv investering reduserer mange av disse risikoene ved å fjerne mye av dømmekraften og variasjonen som er involvert i beslutningstaking. Å holde seg fullinvestert i en indeks gjennom alle markedssykluser muliggjør konsistent rentesammensetning og unngår feil i markedstimingen.

Sammendrag av tidsfaktorer

Til syvende og sist er den passive tilnærmingen i tråd med de som ønsker en effektiv, lite vedlikeholdskrevende og statistisk forsvarlig måte å øke formuen over tid. Aktiv investering kan derimot passe for de med lidenskap for markeder, dyp kunnskap, god tid og høy risikotoleranse som strategisk ønsker å overgå markedsgjennomsnitt. Man må imidlertid være realistisk med tanke på den nødvendige innsatsen og de begrensede oddsen for langsiktig suksess.