FORKLARING AV PENGEMARKEDSFOND: AVKASTNING, SIKKERHET OG RISIKO

Hva er pengemarkedsfond?

Pengemarkedsfond (MMF-er) er en type verdipapirfond som investerer i kortsiktige gjeldsinstrumenter som vanligvis har lav risiko og gir beskjeden avkastning. Disse fondene er utformet for å tilby likviditet, kapitalbevaring og en litt høyere avkastning sammenlignet med tradisjonelle sparekontoer. MMF-er brukes ofte av individuelle investorer, institusjonelle investorer og selskaper som søker et trygt sted å midlertidig holde kontanter.

Typiske investeringer som finnes i et pengemarkedsfond inkluderer amerikanske statsobligasjoner, kommersielle sertifikater, gjenkjøpsavtaler (repos) og innskuddsbevis (CD-er). På grunn av den korte løpetiden til disse instrumentene – vanligvis innen 13 måneder eller mindre – forblir verdien av investeringene relativt stabil.

I motsetning til banksparekontoer er ikke MMF-er forsikret av FDIC. De er imidlertid regulert av Securities and Exchange Commission (SEC) i USA og tilsvarende regulert i Storbritannia av Financial Conduct Authority (FCA). Regelverk krever at pengemarkedsfond (MPF) opprettholder en portefølje av høy kvalitet og modenhet, noe som bidrar til deres relativt lave volatilitet.

Det finnes tre hovedtyper av MMF:

• Statlige pengemarkedsfond: Investerer primært i statsobligasjoner, som statsobligasjoner og statlige repoavtaler. Disse anses generelt som de sikreste.
• Prime pengemarkedsfond: Inkluderer selskapsgjeld som kommersielle sertifikater og brukes primært av institusjonelle investorer. De kan tilby litt høyere avkastning, men har litt mer kredittrisiko.
• Kommunale pengemarkedsfond: Fokuserer på gjeld utstedt av kommuner og er vanligvis fritatt for visse skatter, noe som kan være fordelaktig for investorer i høyere skatteklasser.

Disse fondene tar sikte på å opprettholde en stabil netto andelsverdi (NAV) på £1,00 (eller $1,00 i USA) per aksje. Denne stabiliteten bidrar til oppfatningen av at de er en trygg kontantekvivalent, selv om den faktiske avkastningen kan svinge noe.

Hvordan fungerer pengemarkedsfond?

Investorer kjøper andeler i pengemarkedsfond, på samme måte som alle andre verdipapirfond. Pengemarkedsfondforvalteren samler deretter de investerte pengene og fordeler dem på tvers av kortsiktige gjeldsinstrumenter, med sikte på å oppnå avkastning samtidig som risikoen minimeres. Avkastning fordeles vanligvis til aksjonærene i form av utbytte, vanligvis daglig eller månedlig.

En viktig egenskap ved pengemarkedsfond er likviditet. Investorer kan vanligvis få tilgang til pengene sine relativt raskt, ofte med tilgjengelighet samme dag eller neste dag. Dette gjør pengemarkedsfond spesielt nyttige for store institusjoner og bedriftskasserere som håndterer daglige kontantbehov uten å ofre avkastning.

Oppsummert tilbyr pengemarkedsfond fordelen med stabilitet, beskjeden inntjening og høy likviditet. De er et kraftig finansielt verktøy for de som søker en midlertidig investeringsstrategi fokusert på kapitalbevaring og risikoreduksjon.

Hvordan fungerer pengemarkedsavkastning?

Avkastningen på et pengemarkedsfond representerer avkastningen en investor tjener over en gitt tidsperiode. Den er ofte sitert som 7-dagers SEC-avkastning i USA eller som en annualisert effektiv avkastning i andre regioner. Disse avkastningene svinger basert på kortsiktige renter og typen instrumenter som fondet holder.

Nøkkelfaktorer som påvirker avkastningen på pengemarkedsfond inkluderer:

• Renter: Avkastningen stiger vanligvis når sentralbanker (som Bank of England eller Federal Reserve) hever renten. Motsatt synker avkastningen i et miljø med lavere renter.
• Type aktiva: Statlige pengemarkedsfond inneholder for det meste lavavkastende aktiva, mens prime pengemarkedsfond kan inneholde aktiva med høyere avkastning og høyere risiko, som selskapspapirer.
• Fondskostnader: Forvaltningsgebyrer påvirker nettoavkastningen. Selv om disse gebyrene er lave (ofte under 0,50 %), reduserer de fortsatt investorens totale avkastning.

Investorer sammenligner ofte avkastningen med inflasjon for å bestemme reell avkastning. Hvis inflasjonen er høyere enn fondets avkastning, kan kjøpekraften til pengene dine fortsatt svekke seg til tross for at du tjener renter.

Sammenligning av pengemarkedsavkastning

Avkastningen på pengemarkedsfond kan variere mellom fond, selv de som har lignende aktiva. Det er fordi ulike fond kan:

• Ha ulike kostnadsforhold
• Bruke varierende kredittkriterier for kvalifiserte gjeldsinstrumenter
• Inkludere skattefrie instrumenter (i kommunale fond)
• Ha forskjellige likviditetsmandater

Det er også viktig å merke seg at avkastning ikke er garantert. Til tross for sitt rykte for stabilitet, er pengemarkedsfond fortsatt investeringsmidler og underlagt en viss grad av markedsdynamikk, spesielt i ekstraordinære markedsmiljøer.

For eksempel, under finanskrisen i 2008, "knakk" et velkjent pengemarkedsfond pengene sine – NAV-en falt under £1,00 per aksje – på grunn av eksponering mot nedgraderte Lehman Brothers-kommersielle sertifikater. Selv om det er sjeldne, understreker slike hendelser at avkastningsjakt bør balanseres mot risikotoleranse.

Hvordan evaluere et pengemarkedsfond

Når du sammenligner pengemarkedsfond, se på følgende målinger:

• 7-dagers/30-dagers avkastning: Representerer den nylige annualiserte avkastningsutviklingen
• Kostnadsgrad: Lavere er vanligvis bedre
• Kredittkvalitet: Indikerer hvor sikre de underliggende eiendelene er
• Gjennomsnittlig løpetid: Kortere perioder antyder mer likviditet og lavere renterisiko
• Historisk NAV-stabilitet: Viser fondets evne til å opprettholde en konstant verdi

Til syvende og sist bør pengemarkedsavkastning sees i sammenheng med de bredere økonomiske målene. De er ikke utformet for vekst, men snarere for stabilitet, likviditet og beskjeden inntekt.

Hva betyr egentlig «lav risiko»?

Pengemarkedsfond blir ofte stemplet som «lav risiko», men det betyr ikke at de er fri for all risiko. Begrepet refererer vanligvis til fondets konservative investeringsstrategi og regulatoriske krav. Disse egenskapene gjør pengemarkedsfond langt mindre volatile enn aksje- eller obligasjonsfond, men ikke helt risikofrie.

Typer risikoer i pengemarkedsfond

Til tross for sitt lavrisikoimage er pengemarkedsfond utsatt for flere spesifikke risikoer:

• Kredittrisiko: Risikoen for at en utsteder av et gjeldspapir vil misligholde. Statlige pengemarkedsfond har svært lav kredittrisiko fordi de investerer i statssikrede verdipapirer. Imidlertid har prime pengemarkedsfond mer eksponering mot privat selskapsgjeld.
• Renterisiko: Etter hvert som rentene stiger, kan markedsverdien av eksisterende fastrentepapirer synke. Pengemarkedsfond håndterer dette ved å holde løpetidene korte.
• Likviditetsrisiko: Sjokkhendelser kan gjøre det vanskelig for pengemarkedsfondet å imøtekomme innløsningsforespørsler, noe som kan føre til at fondet iverksetter gebyrer, porter eller midlertidig suspenderer uttak.
• Operasjonsrisiko: Risikoen for tap fra mislykkede prosesser, personer eller systemer i fondsforvaltningsvirksomheten.
• Reguleringsrisiko: Endringer i regler som styrer pengemarkedsfond – for eksempel likviditetskrav eller NAV-opplysninger – kan påvirke investorenes avkastning eller fondsdriften.

Stresshendelser og historiske presedenser

Selv om de er sjeldne, viser stresshendelser at selv pengemarkedsfond kan støte på problemer. I finanskrisen i 2008 ble Reserve Primary Fund et av de første pengemarkedsfondene som ikke klarte å opprettholde sin NAV på £1 på grunn av eksponeringen mot Lehman Brothers. Dette førte til en midlertidig investorpanikk og betydelige regulatoriske endringer i årene som fulgte.

I mars 2020 utløste COVID-19-pandemien et likviditetsrush som satte markedsforholdene under betydelig press. Flere fond trengte intervensjon og garantier fra sentralbanker og pengepolitiske myndigheter for å opprettholde stabilitet.

Redusere risikoer som investor

Investorer kan ta grep for å minimere de gjenværende risikoene forbundet med pengemarkedsfond ved å:

• Velge statlige pengemarkedsfond for maksimal sikkerhet
• Regelmessig gjennomgå fondsbeholdninger og forvalteroppdateringer
• Balansere pengemarkedsfondallokeringer med andre sikre aktiva som sparing eller termininnskudd
• Holde seg oppmerksom på makroøkonomiske endringer og regulatoriske trender

Det er viktig å vurdere hvordan pengemarkedsfond passer inn i din overordnede økonomiske strategi. For kortsiktig oppbevaring av kontanter eller som parkeringsplass for nødmidler, er de et sterkt argument. For langsiktig økonomisk vekst kan imidlertid andre investeringsinstrumenter være bedre egnet.

Reguleringsmessige sikkerhetstiltak

For å styrke investorenes tillit krever regulatorer at pengemarkedsfond overholder strenge retningslinjer. I EU og Storbritannia definerer nye regler i henhold til europeiske lover om pengemarkedsfondreform (som forordning (EU) 2017/1131) minimumslikviditetsnivåer, rapporteringskrav og risikomålinger. I USA pålegger SECs regel 2a-7 sammenlignbare begrensninger.

Disse tiltakene sikrer at pengemarkedsfond forblir diversifiserte, transparente og i stand til å motstå kortsiktig finansiell turbulens. Likevel bør investorer fortsette å evaluere fond for stabilitet, spesielt i tider med økonomisk usikkerhet.